 |
| Endelig Pine Ridge |
 |
| Slik bor de her. Her er det ikke vann og strøm. |
Vi kjørte forbi Oglala og dro rett til Red Cloud Heritage Center fra 1888 hvor skolen og museet er og Red Cloud ligger begravd.
Indianerne har mange skikker. Tobakk står høyt i kurs. Vi viste Red Cloud respekt og pakket inn litt tobakk i en av bønnesnorene for hans reise til sine forfedre.
 |
| Her ligger en av mine gamle venner |
 |
| Her viser vi Red Cloud respekt og sender med ham tobakk på hans journey til hans forfedre |
 |
Vi dro så videre inn til sentrum av Pine Ridge. Der møtte vi blant annet Tom Poor Bear som fortalte oss en trist historie om hans bror og kusine som ble drept i White Clay Nebraska, rett på grensa til reservatet. De var bare slengt inn på et jorde langs veikanten innenfor reservatets grenser. Ingen vet hvor lenge de hadde ligget der før noen fant dem. Jeg skal spare dere for hvordan de ble drept og hvordan likene så ut. Drapene ble ikke etterforsket. FBI dukket opp hos Poor Bear først flere måneder senere. Hittil i år har 60 drap blitt begått som ikke er ordentlig etterforsket. Ordtaket "Bare en død indianer er en god indianer" etterleves.
De ble begravd hvor de ble funnet og det er i dag en hellig plass som også inngår i ruta til marsjen for rettferdighet. Det er en marsj som startet i 1890 da den siste indianermassakren fant sted på Wounded Knee. Den starter i Rapid City og går over hele reservatet som består av tre stater og ender opp på Wounded Knee. Poor Bear har aldri tatt med noen hvite til denne hellige plassen så vi takket ydmykt for tilliten og av respekt så pakket vi inn litt tobakk i deres bønnestrimer på deres reise til sine forfedre.
 |
| Her er monumentet på Camp Justice hvor Poor Bears bror og fetter ble funnet myrdet. De er også begravd her. |
Poor Bear var veldig imponert over hva jeg kunne om hans folk og takket oss for respekten og inviterte oss til protestmarsjen. Vi takket ja, så lørdag klokken 10 møter vi opp i White Clay og blir med på den siste etappen fra White Clay til Wounded Knee. Nå skal vi altså ut og protestere for fred, rettferdighet og likhet for alle. Sjekk ut hjemmesiden til Camp Justice: Camp Justice home page
Vi tok en kjapp sving innom White Clay, hvor den hvite mann gjør seg rik på å selge alkohol og stoff til folket i reservatet. Det var et trist syn å se alle misbrukerne i White Clay. Alkohol er strengt forbudt og selges ikke i reservatet. Av respekt for de som lå rundt i gata tok vi ingen bilder. Noen av de var barn. Hjertet mitt blødde.
Vi satte Poor Bear av i sentrum og så bar det til Lakota Prairie Ranch Resort hvor vi skal bo. Det er drevet av et indiansk ektepar som har blitt mine gode venner i løpet av årene som jeg har reist rundt her. Her hadde vi fått leid en hytte, så vi krøp til køys rundt midnatt med mange forskjellige inntrykk.
 |
| Her er hytta vi bor i ute på prærien |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar