05.august 2010

Varmen var på 26 grader kl 0730. Vi satte kursen igjen mot Oglala og Stans familie. Vi henta Stan, hans sønn Garreth og hans nevø Jimmy. Jeg har bare døpt Jimmy til Chief. Han er 23 år, skolert og kan sitt folks historie. Han viser stor omsorg og besluttsomhet for sitt folk. Oglala community vil ha ham inn i stammerådet. Han har tvilt litt på det, men etter noen dager med oss så har han kommet på andre tanker. Jeg har store forhåpninger til ham, så kanskje blir han Chief av The Lakota Nation en dag.

Vi dro så alle sammen opp til Stans Sun Dance-plass, hvor han holder sine hellige sermonier.  Stan ble plutselig alvorlig og titta på meg med sorgfulle, trette øyne og sa: "Lise du må fjerne alle negative energier fra meg, jeg begynner å bli svak. Det er akkurat som om noe suger livet ut av meg og mitt folk trenger meg, og du kan ritualet." Vel vi satte i gang. Skal ikke komme inn på hvordan her, da det er litt innvikla. Stan ble sitt gamle jeg igjen. Øynene hans lyste og han ble full av energi.

Vi satte oss i en ring, tente bålet og Stan og Chief begynte å fortelle om ritualene. Jeg ble litt overrasket da Stan dro frem vennskapspipa, fyrte den opp og sendte den rundt. De hadde jo ikke kjent Gørill og Erik så lenge, så dette var spesielt. Stan mente de hadde et rent hjerte og forståelse for hans folk og Erik hadde en spesiell gave, en healing gift. Så jobbet han litt med Eriks energier og fortalte oss litt om fremtiden. Stan er den jeg har møtt som har hatt rett om fremtiden så lang og jeg har kjent ham lenge.

I morgen begynner den største Pow Wowen av dem alle i Pine Ridge. Det er ca 100 stammer som kommer fra hele verden. Jeg håper på å treffe flere gamle kjente, blant annet apachene fra Geranimo sitt folk som jeg red med i Sierra Madre i New Mexico for mange år siden, uff tiden flyr. Stans trommegruppe skal spille der i morgen, så vi kjørte til Pow Wow-stedet sånn at de fikk meldt seg på og fikk plassen hvor de skal være. Det krydde av folk, rene kaoset, og alt skal være i orden til i morgen. Her traff jeg også min venn Thunder Storm, han spurte etter Tove som stjal hans hjerte for to år siden. Han vil fremdeles take her for a ride. Så Tove, leser du dette, så venter han fremdeles på deg. Han er akkurat den samme og movementen vokser seg sterkere og sterkere, han er blitt en av lederne nå.

Vi fikk med oss litt av oppvarminga, sa farvel og på gjensyn til våre venner og reiste trette og fornøyde tilbake til Prarie Wind. Vi må tidlig opp i morgen, pakke sakene våre og flytte til Rushville i Nebraska. Det er mye nærmere Pine Ridge og Camp Justice.

Uten mat og drikke, duger helten ikke

Stans trommegruppe