07.august 2010

Har ferie, enda så står en opp før f….. får på seg skoa, ha ha. Vi dro av gårde 0730 for å handle masse vann, mineralvann og frukt, levere det hos Clifford og Jeanette, siden sammenkomsten skulle være der etter Ride for Justice. Vi var veldig spente på hva som egentlig skulle skje når vi satte kursen mot Camp Justice. Da vi kom fram så sto det lina opp motorsykler på rekke og rad og det var flotte sykler. Mest Harleyer i alle fasonger, det var en drøm for enhver motorsykkelentusiast. Det var Bandidos, Sun Dance og tre kristne gjenger; Hellfighters, Driving for Jesus og New Jerusalem som var representert. Det var også flere biler.

Dessverre ingen bilder fra sermonien, men det var her vi sto 45 stk i en ring rundt monumnetet

Så kom Clifford og Tom Poor Bear med en indiansk holy man. Vi gikk ned på plassen og stilte oss i en ring rundt gravstedet til Wilson Wally Black Elk Jr. og Ron Hard Heart. Det var en merkelig følelse å stå der med alle disse menneskene og høre på denne "hellige mannen" og jeg var veldig spent på hvordan Bandidos ville oppføre seg, kjenner jo noen i Norge. Respekt er veldig viktig for indianerne og vi sto der som tinnsoldater mens denne "hellige mannen" talte på engelsk og lakota. Ettersom han begynte og ba for oss alle, så snudde vi oss til øst, vest, nord og syd, han hadde en bønn for hver himmelretning. Det hele tok ca 30 min og jeg syntes alt var helt magisk.

Så begynte "the ride". Alle brusa opp sykla og her lina de opp to og to etter rang. Clifford og John (presidenten i Bandidos) kjørte først. Turen skulle gå over deler av reservatet i en spesiell rute. Det var et fantastisk syn som kjørte av gårde. Første stopp var Wounded Knee. Der ble det utdelt drikke og man hadde en minnestund for de som ble massakrert der. Så var det stopp i Kyle for fylling av drivstoff, før vi dro videre til Clifford. Hele turen tok ca 2 1/2 time.

En gjeng flotte mennesker som kjører for rettferdighet

Vi minnes de falne ved Wounded Knee

Flotte sykler og mennesker

Hos Clifford ble det servert masse mat, frukt i alle varianter, vann og mineralvann. Vi satte oss ned og prøvde å prate med de fleste av dem. Det var en kjempegjeng. Alle kom langveisfra. Noen hadde kjørt i 8 timer for å bli med. De var jo imponert over oss som kom helt fra Norge. Diskusjonene gikk livlig rundt bordene og Clifford og John var veldig interessert i Bandidos i Norge. De ville gjerne ha de med på Ride for Justice. Jeg lovte å gjøre hva jeg kunne for å overrekke beskjeden.

Dette var gjenger som virkelig var interessert i rettferdighet, fattigdomsbekjempelse og fred. Jeg fortalte dem litt om human2015 og ble MEKTIG IMPONERT over hvor interessert de var og særlig da de sa: "Let`s make a ride for human2015 too." Jeg takket for tilbudet og var glad for all oppmerksomhet human2015 kunne få. Den første vil gå av stabelen neste år og antageligvis starte i Sturgis. Det er verdens største bikertreff. Det er mellom 4-500.000 mennesker som treffes der, det varer i tre dager og folk kommer fra hele verden. Jeg har vært med på det for flere år siden. Hellfighters er en gjeng med prester, ministers og helt vanlig kristne folk. Richard var "sjefen" der og de har også en egen kirke i Sturgis. Etter flere timer med hyggelig samvær, så satte de kursen mot Sturgis for treffet der som starta i går. Det er på samme tidspunkt hvert år. Først Ride for Justice så rally i Sturgis. Så folkens dette er stedene å være til neste år.

Vi ble sittende igjen sammen med Clifford og familien til langt utpå kvelden. Dette var en interessant dag. Vi satte endelig kursen for Nebraska og Rushville hvor vi skulle bo i to døgn til.

Owen og the Norwegian Biker Bitch