08.august 2010

Vel, dette er vår siste dag, for denne gang, i Pine Ridge. Det vanskeligste er å ta runden rundt å si farvel til dette flotte folket, vel indianerne sier aldri farvel men på gjensyn.

Første stopp var hos Clifford og Jeanette, der ventet brødre, barn og venner. Vi har blitt invitert til bryllup 24.september, da blir det Clifford og Jeanettes store dag. Det hadde vært kjempegøy å få til det, avtaleboka er egentlig fylt opp for september, men en får se hva en kan få til (sukk). 

Fikk ikke jobben som trommis

Gjør så godt jeg kan

Living on the edge and I love it

Noen som vil sitte på?

Erik

Gir hesten mat. En flott hest.

Paris Hilton

Vi sier farvel til våre flotte venner

Vi satt og diskuterte indianernes framtid, den ser ikke lys ut. Clifford ville gjerne starte et verksted hvor ungdommen kunne lære å mekke sykler og biler. Owen (broren) spiller i et band og kunne tenke seg å lære bort det han kan. 80% er arbeidsledige, 60% har diabetes og de fleste har et rusproblem. Mens vi var der nå, så var det 8 stk mellom 9-21 år som begikk selvmord på en uke. Selvmordsstatistikken er den høyeste i USA. De fleste barna blir oppdratt av besteforeldre siden foreldrene enten sitter i fengsel, ruser seg eller ikke bryr seg. Ungdommen ser ingen framtid og de fleste går bare og venter på the journey.

Heldigvis er det enkelte som Clifford og Stan. Jeg håper Clifford får det til, han har en bra jobb som er godt betalt og hjelper hele familien sin så godt han kan. Her er det dine, mine og våre barn på alle kanter. 

Vi sa så på gjensyn til denne gjengen og tok med oss Owen ned til Pow Wow-en for å finne Stan og hans gjeng. Owen har tapt sitt hjerte til Gørill, så for han er det vanskelig, men hun har jo en som venter hjemme. Sukk, lett skal det ikke være.

Stan er virkelig flink med ungdommen, det gir meg en god følelse å se hvordan folk generelt ser opp til ham og virkelig lytter til det han har å si. Han lærer dem til og med å bli indianere igjen "the red road" som de sier, med sine tradisjoner og seremonier. Vi fikk med oss mer Pow Wow, handla litt i bodene og tiden var inne til å si på gjensyn til Stan, Cheif og resten av den gjengen.

Vi kjørte så Owen hjem og satte kursen mot Rushville og Nebraska. I morgen går turen videre til Rapid City. Et døgn der og så hjem til Norge. Vel, nå var tiden over for denne gang i Pine Ridge. Vi sitter igjen med mange inntrykk og følelser og vi har lært mye om hvordan det er i den tredje verden. Jeg sender en tanke til universet og takker for alt jeg får oppleve og ber universet om å ta godt vare på min familie, venner og at hverdagen kan bli bedre for folket i Pine Ridge.

I left a part of me at Pine Ridge.